Diskonteringsrenten gjenspeiler tidsverdien av penger – prinsippet om at penger i dag er mer verdt enn samme beløp i fremtiden, på grunn av faktorer som inflasjon, risiko og alternative investeringsmuligheter.
IFRS 16 kan være en krevende prosess for virksomheter med flere leieavtaler. Når det gjelder å fastsette en diskonteringsrente etter IFRS 16, er det avgjørende å forstå hvordan denne nøkkelkomponenten påvirker leieforpliktelsene som innregnes i selskapets balanse. I denne guiden vil vi dekke alt du trenger å vite om diskonteringsrenten, fra hva det er og hvorfor det er viktig, til hvordan den beregnes og de praktiske utfordringene selskaper står overfor.
I denne guiden vil vi dekke alt du trenger å vite om diskonteringsrenten, fra hva det er og hvorfor det er viktig, til hvordan den beregnes og de praktiske utfordringene selskaper står overfor.
Hva er diskonteringsrente etter IFRS 16?
Prinsippet om diskontering av fremtidige kontantstrømmer er fundamentalt i finansiell analyse. Valg av diskonteringsrente vil ofte ha stor betydning for lønnsomhetsvurderinger av investeringer og prosjekter, spesielt for langsiktige forpliktelser. Diskonteringsrenten er derfor en kritisk faktor i beslutningsprosesser for både bedrifter og investorer, og bidrar til å sikre at økonomiske beslutninger tas på et pålitelig grunnlag til tross for usikkerhet om fremtiden.
- Diskonteringsrenten etter IFRS 16 er en nøkkelkomponent for å måle leieforpliktelser i balansen. Når et selskap inngår en leieavtale, skal de i henhold til regnskapsstandarden, IFRS 16, innregne både en rettighet til å bruke leieobjektet (right-of-use asset) og en leieforpliktelse i regnskapet.
- Diskonteringsrenten beregner nåverdien av fremtidige leiebetalinger og påvirker størrelsen på både leieforpliktelsen og rettigheten.
- Diskonteringsrenten gjenspeiler tidsverdien av penger – prinsippet om at penger i dag er mer verdt enn samme beløp i fremtiden, på grunn av faktorer som inflasjon, risiko og alternative investeringsmuligheter.
To tilnærminger til diskonteringsrenten
Innenfor diskontering av leieavtaler etter IFRS 16, skiller vi mellom to tilnærminger til å fastsette diskonteringsrenter: implisitt rente og marginal lånerente.
En høyere diskonteringsrente vil redusere størrelsen på leieforpliktelsen og rettigheten som innregnes, mens en lavere rente vil føre til høyere balanseførte verdier.
Dette påvirker også nøkkeltall som gearing (gjeldsgrad), eiendelsomsetning og resultat før skatt og renter (EBIT).
- Implisitt rente i leieavtalen: Dette er den renten som er innebygd i leiekontrakten, og som ofte kan beregnes hvis all nødvendig informasjon er tilgjengelig. Denne renten er basert på nåverdien av fremtidige leiebetalinger (kontantstrømmer) og forventet restverdi av leieobjektet ved utløpet av leieperioden.
- Marginal lånerente: Dette er den alternative lånerenten virksomheten måtte betale for å finansiere en investering av tilsvarende verdi over samme periode i et lignende økonomisk miljø.
Det finnes flere modeller for å beregne diskonteringsrenten, og ulike rate-beregninger benyttes i praksis. Blant de mest brukte modellene er Weighted Average Cost of Capital (WACC) og Capital Asset Pricing Model (CAPM), som begge gir ulike tilnærminger til å fastsette riktig rate for nåverdiberegninger og investeringsbeslutninger.
Disse modellene tar hensyn til risiko, tidspunkt for kontantstrømmer, og kostnad ved alternative investeringer for å gi en helhetlig vurdering av riktig diskonteringsrente.
I tillegg til å påvirke balanseførte verdier, har diskonteringsrenten også en innvirkning på profilen til leiekostnaden over tid. En høyere rente gir høyere rentekostnader tidlig i leieperioden, mens de balanseførte avskrivningene fordeles over en lengre periode. Dette fører til en «frontloading-effekt», hvor leiekostnaden er høyere tidlig i perioden.
Les mer om ShareControl IFRS 16 vs Excel – her er fordelene
Hvordan beregnes diskonteringsrenten?
Beregning og diskontering av fremtidige kontantstrømmer etter IFRS 16 er en kritisk del av å måle leieforpliktelser i balansen. Prosessen med å fastsette riktig diskonteringsrente krever nøye vurdering av flere faktorer.
Her er en oversikt over de to hovedmetodene for å beregne diskonteringsrenten etter IFRS 16:
Implisitt rente i leieavtalen
Den implisitte renten er den foretrukne metoden hvis all nødvendig informasjon er tilgjengelig. Dette er den renten som er innebygd i leieavtalen, og den skal brukes dersom den kan beregnes pålitelig.
Den implisitte renten reflekterer utleierens forventede avkastning på investeringen i eiendelen, justert for risiko og tidsperspektiv, og beregnes slik:
- Nåverdi av leiebetalinger + Nåverdi av restverdien på eiendelen = Eiendelens nåværende markedsverdi + Utleiers direkte kostnader ved leieavtalen
Med andre ord er den implisitte renten den renten som, gjennom diskontering, gjør at summen av nåverdien av fremtidige leiebetalinger og restverdien av eiendelen tilsvarer eiendelens nåværende markedsverdi og utleiers kostnader ved inngåelse av avtalen på dette tidspunktet.
Eksempel – på beregning av implisitt renten:
En utleier leier ut en maskin med en markedsverdi på 500 000 kroner. Leietakeren skal betale 100 000 kroner i årlige leiebetalinger over fem år. Utleieren forventer at maskinen vil ha en restverdi på 50 000 kroner etter leieperioden. Vi antar at utleier ikke har vesentlige direkte kostnader ved inngåelse av avtalen.
Beregning av implisitt rente:
Nåverdien av de 5 årlige leiebetalingene à 100 000 kr + Nåverdien av restverdien på 50 000 kr = Markedsverdien på 500 000 kr.
Gjennom repeterende beregning (eller ved bruk av finanskalkulator/Excel) finner vi at den implisitte renten er cirka 3 %.
Verifisering:
- Nåverdi av leiebetalinger: 100 000 kr × 4,5797* = 457 970 kr
- Nåverdi av restverdi: 50 000 kr × 0,8626** = 43 130 kr
- Sum: 501 100 kr ≈ 500 000 kr
* Nåverdifaktor for annuitet over 5 år ved 3%
** Nåverdifaktor for enkeltbeløp år 5 ved 3%
Innregning i balansen:
Ved inngåelse av leieavtalen vil leietakeren innregne:
- Bruksrettseiendel (Right-of-use asset): 457 970 kr
- Leieforpliktelse: 457 970 kr
(Merk: Vi ser her bort fra restverdien av investeringen da denne tilhører utleier)
Marginal lånerente
Dersom den implisitte renten ikke kan beregnes, skal leietakeren bruke sin marginal lånerente. Dette er den renten leietakeren ville måtte betale for å låne penger for å anskaffe en eiendel med tilsvarende verdi som leieobjektet, med samme sikkerhet og løpetid, i et lignende økonomisk miljø.
Faktorer som påvirker den marginal lånerente inkluderer:
- Leietakerens kredittverdighet: En virksomhets låneevne og kredittscore vil påvirke renten de kan oppnå.
- Risikoprofil: Markedsrisiko, kredittrisiko og usikkerhet knyttet til fremtidige kontantstrømmer påvirker den renten långiver krever.
- Leieperioden: Jo lengre leieperiode, desto høyere rente, på grunn av økt risiko for långiver.
- Sikkerhet: Typen og kvaliteten på sikkerheten som tilbys (ofte rettigheten til å bruke eiendelen) vil påvirke renten.
- Økonomiske forhold: Renter i det økonomiske miljøet leieavtalen er inngått i (land, valuta, tid) spiller også inn.
Dersom leietakeren ville fått en rente på 5 % for å låne tilsvarende beløp (basert på leieobjektets verdi og leieterm), er dette renten som brukes for å diskontere fremtidige leiebetalinger.
Eksempel – på beregning av marginal lånerenten:
Dersom leietakeren ville fått en rente på 5 % for å låne tilsvarende beløp (basert på leieobjektets verdi og leieterm), er dette renten som brukes for å diskontere fremtidige leiebetalinger.
La oss anta at leietakeren i eksemplet over ikke har tilgang til informasjon om maskinens markedsverdi eller utleiers forventede restverdi. Leietakeren kan derfor ikke beregne den implisitte renten.
I stedet må leietakeren fastsette sin marginal lånerente. Basert på virksomhetens kredittverdighet, sikkerhet og økonomiske forhold, finner leietakeren at de ville kunne låne et tilsvarende beløp til 5 % rente over en 5-årsperiode.
Beregning med marginal lånerente på 5%:
- Nåverdi av leiebetalinger: 100 000 kr × 4,3295* = 432 950 kr
- Leieforpliktelse ved avtaleinngåelse: 432 950 kr
* Nåverdifaktor for annuitet over 5 år ved 5%
Sammenligning av de to metodene:
| Implisitt rente (3%) | Marginal lånerente (5%) | Forskjell | |
| Leieforpliktelse | 457 970 kr | 432 950 kr | 25 020 kr |
| Bruksrettseiendel | 457 970 kr | 432 950 kr | 25 020 kr |
| Nåverdi av kontantstrømmer | Høyere | Lavere | Reflekterer risikojustering |
Som vi ser, gir en høyere diskonteringsrente en lavere balanseført leieforpliktelse. Dette har også konsekvenser for:
- Gearing (gjeldsgrad): Lavere ved høyere rente
- EBIT: Høyere rentekostnad de første årene ved høyere rente
- Resultat: Frontloading-effekten er sterkere ved høyere renter
Effekten av diskonteringsrenten over leieperioden
For å illustrere hvordan valg av diskonteringsrente påvirker regnskapet over tid, viser vi de to første årene av maskincasen:
Ved marginal lånerente på 5%:
| År | Leieforpliktelse start | Rentekostnad (5%) | Leiebetaling | Leieforpliktelse slutt |
| 1 | 432 950 kr | 21 648 kr | 100 000 kr | 354 598 kr |
| 2 | 354 598 kr | 17 730 kr | 100 000 kr | 272 328 kr |
Ved implisitt rente på 3%:
| År | Leieforpliktelse start | Rentekostnad (3%) | Leiebetaling | Leieforpliktelse slutt |
| 1 | 457 970 kr | 13 739 kr | 100 000 kr | 371 709 kr |
| 2 | 371 709 kr | 11 151 kr | 100 000 kr | 282 860 kr |
Som tabellen viser, gir en høyere diskonteringsrente høyere rentekostnader tidlig i leieperioden, noe som påvirker resultatregnskapet. Bruksrettseiendelen avskrives lineært over leieperioden uavhengig av diskonteringsrenten, noe som forsterker frontloading-effekten ved høyere renter.
Valg av diskonteringsrente og viktigheten av dokumentasjon
Valget mellom den implisitte renten og den marginal lånerente kan påvirkes av tilgjengelig informasjon. Ofte er det utfordrende for leietakeren å innhente all informasjonen som kreves for å beregne den implisitte renten, særlig når leieobjektets markedsverdi eller utleiers kostnader ikke er kjent. I slike tilfeller er en marginal lånerente det praktiske alternativet.
Uansett hvilken metode som brukes for å beregne diskonteringsrenten, er det avgjørende at virksomheten dokumenterer grunnlaget for beregningene nøye. Dette sikrer at regnskapet er etterprøvbart og i samsvar med kravene i IFRS 16 standarden, og at revisorer og interessenter har innsyn i de vurderingene som er gjort.
Les mer om Fordeler med IFRS 16 og sentralisert leieregnskap
Praktiske utfordringer for leietakere
Leietakere står overfor flere utfordringer når de skal beregne diskonteringsrenten etter IFRS 16, særlig når det gjelder å fastsette den mest nøyaktige renten for å måle leieforpliktelser. En av de største utfordringene er mangelen på nødvendig informasjon for å beregne den implisitte renten i leieavtalen. Utleiere gir ofte ikke detaljer om markedsverdien av eiendelen, deres direkte kostnader ved leieavtalen, eller forventet restverdi av eiendelen ved utløp av leieperioden. Dette gjør det ofte utfordrende for leietakere å fastsette den eksakte implisitte renten med høy pålitelighet.
Når den implisitte renten ikke kan beregnes, må leietakere bruke sin marginal lånerente. Å fastsette denne renten er heller ikke uten utfordringer. Leietakere må ta hensyn til flere faktorer, inkludert deres kredittverdighet, løpetiden på leieavtalen, og sikkerheten knyttet til leieobjektet. Hver av disse faktorene kan variere fra leieavtale til leieavtale, noe som gjør prosessen tidkrevende og kompleks.
I tillegg må leietakere justere for økonomiske forhold, som inflasjon, renteendringer og valutakursrisiko, som kan påvirke verdien av fremtidige kontantstrømmer og leieavtalens økonomiske miljø. Denne usikkerheten gjør det komplekst for bedrifter å fastsette korrekte diskonteringsrenter.
En annen utfordring er at revisjon og regulatoriske krav krever at leietakere dokumenterer alle vurderinger og beregninger knyttet til IFRS 16. Dette krever ofte nye systemer og prosesser for datainnsamling og rapportering. Leietakere må samtidig overvåke og oppdatere diskonteringsrenten ved leiemodifikasjoner eller revurdering, noe som øker kompleksiteten i løpende regnskapsføring.
Disse utfordringene gjør regnskapsstandarden krevende, særlig for selskaper med mange og varierte leieavtaler.
ShareControl IFRS 16 – det komplette system for håndtering av leieregnskapet
Å beregne diskonteringsrenten etter IFRS 16 kan være en krevende prosess med nøye vurderinger av kontraktsvilkår og økonomiske forhold. Det er en oppgave som kan ha stor innvirkning på virksomhetens balanse og nøkkeltall, og som derfor må håndteres med presisjon og grundig dokumentasjon. Ved å investere i et dedikert IFRS 16 system kan du automatisere og effektivisere store deler av regnskapsprosessen.
ShareControl IFRS 16 er et kraftig verktøy som hjelper selskaper med å automatisere og effektivisere deres IFRS 16-prosesser. Systemet lar deg enkelt laste opp, administrere og beregne leasingdata ved hjelp av integrasjoner med SharePoint og Excel. ShareControl IFRS 16 inneholder også funksjonalitet for finansiell leasing.
Diskonteringsrenten håndteres sømløst gjennom funksjoner som lar deg beregne og justere den for hver enkelt leieavtale eller portefølje, inkludert massereguleringer og oppdateringer ved endringer i markedsforhold. Dette sørger for at du kan få nøyaktige og pålitelige beregninger som sikrer samsvar med IFRS 16-kravene.
Les mer om Implementering av IFRS 16 før børsnotering
Har du et spørgsmål om ShareControl IFRS 16?
Få svar på dine spørsmål eller en rask gjennomgang av hvordan ShareControl IFRS 16 fungerer og kan integreres sømløst i ditt Microsoft 365-miljø.
