IFRS 16 ble introdusert av International Accounting Standards Board (IASB) i 2019. Regnskapsstandarden har medført betydelige endringer i måten selskaper skal regnskapsføre sine leieavtaler på.
Den største endringen er at de virksomheter som rapporterer etter IFRS nå skal balanseføre de fleste leieavtalene, noe som innebærer å regnskapsføre flere variabler enn i IAS 17. I denne artikkelen ønsker vi å beskrive kompleksiteten av beregninger etter IFRS 16.
Forså kompleksiteten ved beregninger etter IFRS 16
IFRS 16 erstatter den tidligere regnskapsstandarden IAS 17. Stadig flere virksomheter fører regnskapet etter IFRS-reglene. Enten det er et børsnotert selskap eller selskap som har finansielle instrumenter som er pliktige til å utarbeide konsernregnskap etter IFRS. Selskaper kan også være eid av utenlandske eiere som krever og da må de rapportere leieavtaler i samsvar med IFRS 16.
Regnskapsstandarden gjør at virksomheter nå må balanseføre de fleste leieavtaler som en bruksretteiendel og leieforpliktelse. Dette skal sørge for at virksomheter gir en mer nøyaktig presentasjon av sin finansielle stilling og sørger for bedre åpenhet mot investorer og andre interessenter.
Implementeringen av IFRS 16
Implementeringen av IFRS 16 medfører store endringer i regnskapet. I henhold til IAS 17, ble operasjonelle leieavtaler ikke balanseførte, og leiekostnader ble kostnadsført lineært. I henhold til IFRS 16 blir imidlertid alle leieavtaler (så sant de ikke ligger under terskel for verdi og varighet), inkludert operasjonelle leieavtaler, balanseført. Dette betyr at selskapenes balanseverdier øker både for eiendeler og gjeld, noe som kan ha en betydelig innvirkning på deres finansielle nøkkeltall og nøkkelindikatorer.
Beregning etter IFRS 16
Når selskaper skal balanseføre sine leasingavtaler etter IFRS 16, må man se på om den implisitte renten for å neddiskontere forpliktelsen kan fastsettes. Dette innebærer at virksomheten skal finne nåverdien av leieforpliktelsen. Alternativet for å neddiskontere forpliktelsen, dersom den implisitte renten ikke er kjent, kan være å bruke leietakers marginale lånerente.
Beregningen etter IFRS 16 kan være kompleks og tidskrevende. Det innebærer å identifisere alle leiekontrakter, bestemme leieperiode og beregne nåverdien av leiebetalingene. Virksomheter skal også vurdere virkningen av variable leiebetalinger, leieinsentiver og leieendringer. Det unike med beregninger etter IFRS 16 er også at man skal revurdere leiekontraktene sine regelmessig, noe som kan øke kompleksiteten i beregningen.
Diskonteringsrente
Et sentralt tema innen regnskapsføring av leieavtaler etter IFRS 16 er diskontering og diskonteringsrente. Diskontering er mye brukt i bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomiske analyser, gjerne for å beregne lønnsomheten til et prosjekt eller investering i fremtiden. For å beregne dette, ser man på flere variable som fremtidige inntekter og/eller utgifter og fastsetter deretter diskonteringsrenten.
Ved å anslå hvor mye virksomheten kommer til å betale i fremtidige leiekostnader for en vare eller tjeneste, kan man diskontere utgiftene og få en beregning av verdien på varen i dag (nåverdi). Når diskonteringsrenten er beregnet, kan de implisitte rentene (terminrente) for å neddiskontere forpliktelsen fastsettes.
Leietakers marginale lånerente
Dersom den implisitte renten ikke kan defineres, kan man bruke leietakers marginale lånerente istedenfor. Leietakers marginale lånerente innebærer at man ser på et tilsvarende økonomisk miljø og hva man måtte betalt for å låne over en tilsvarende periode og med tilsvarende sikkerhet for å erverve en eiendel med tilsvarende ved som bruksretteiendelen. De marginale lånerentene vil kunne variere fra leiekontrakt til leiekontrakt, da de har ulike leieperioder, forskjellige leieobjekter og forskjellig geografi.
Påvirkning på finansielle indikatorer
Den økte balanseføringen av leieavtaler under IFRS 16 har ført til betydelige endringer i virksomheters finansielle rapportering og nøkkeltall. Ved å balanseføre leieavtaler som bruksretteiendeler og leieforpliktelser, øker selskapets totale eiendeler og gjeld på balansen. Dette kan ha en direkte innvirkning på virksomhetens gjeldsgrad, som er forholdet mellom gjeld og egenkapital. Siden leieforpliktelsen nå vises som gjeld, vil gjeldsgraden kunne øke, noe som kan gi et inntrykk av økt finansiell risiko og belåningsgrad for selskapet.
Samtidig vil den økte balanseføringen av leieavtaler også påvirke virksomhetens egenkapital. Ettersom leieforpliktelsen nå blir reflektert som gjeld, kan dette redusere den relative størrelsen på selskapets egenkapital i forhold til totale eiendeler. Dette kan igjen påvirke egenkapitalandelen, som er forholdet mellom egenkapital og totale eiendeler, og dermed påvirke selskapets finansielle robusthet og evne til å tåle tap eller uventede hendelser.
Videre kan den økte balanseføringen av leieavtaler påvirke andre viktige finansielle indikatorer, for eksempel rentebelastning og avkastning på investeringer. Et høyere nivå av balanseført gjeld kan resultere i økte rentekostnader, noe som kan påvirke selskapets lønnsomhet og rentabilitet. På den annen side kan en mer nøyaktig presentasjon av selskapets finansielle stilling bidra til økt tillit fra investorer og kreditorer, og dermed potensielt påvirke selskapets kredittrating og tilgang til kapital.
I sum kan den økte balanseføringen av leieavtaler under IFRS 16 ha vidtrekkende konsekvenser for hvordan virksomheten vurderes av interessenter, inkludert investorer, kreditorer og analytikere. Det er derfor viktig for selskaper å forstå disse endringene og kommunisere dem tydelig i sin finansielle rapportering for å sikre riktig tolkning av deres økonomiske situasjon og ytelse.
Påvirkning for investorer, kreditorer og andre interessenter
Endringene som følger med implementeringen av IFRS 16 kan ha betydelige konsekvenser for hvordan investorer, kreditorer og andre interessenter vurderer selskapet i beslutningsprosesser og risikovurderinger. Noen eksempler er:
- Investorer vil nå få et mer omfattende bilde av selskapets finansielle stilling og ytelse, da leieforpliktelsene blir balanseført og vises som gjeld. Dette kan bidra til å øke transparensen og tilliten til selskapets rapportering.
- Kreditorer, som långivere og obligasjonseiere, vil være opptatt av hvordan den økte gjeldsgraden påvirker selskapets evne til å betjene og tilbakebetale gjeldsforpliktelsene.
- Endringene i rapporteringspraksis under IFRS 16 kan også påvirke kreditorers vurdering av selskapets kredittverdighet og lånevilkår.
Programvare for håndtering av beregninger etter IFRS 16
En dedikert programvare for håndtering av regnskapet etter IFRS 16, som for eksempel ShareControl IFRS 16, bringer med seg en rekke betydelige fordeler. Programvaren muliggjør automatisering av et bredt spekter av manuelle prosesser knyttet til identifisering og klassifisering av leiekontrakter.
Automatiser beregninger av nåverdi og leiebetalinger, noe som ikke bare sparer verdifull tid og ressurser, men også reduserer risikoen for feil i regnskapet. Ved å benytte en IFRS 16-kompatibel programvare, oppnår organisasjoner økt nøyaktighet og pålitelighet i beregningene sine. Dette er spesielt viktig når det gjelder å håndtere komplekse finansielle aspekter ved leieforpliktelser, da programvaren sikrer at alle relevante faktorer blir riktig vurdert og beregnet.
Samlet sett gir en programvare for håndtering av leasingregnskapet etter IFRS 16, som ShareControl IFRS 16, en helhetlig og effektiv løsning som styrker organisasjonens evne til å møte komplekse regnskapsutfordringer. Denne tilnærmingen legger grunnlaget for nøye og gjennomtenkte beslutninger, optimal utnyttelse av ressurser og solid overholdelse av regnskapsstandarden.
