Finansiell leasing: Slik skal det behandles i regnskapet

Hva er finansiell leasing?

Finansiell leasing er en form for leieavtale hvor leietaker i praksis får de økonomiske fordelene og risikoene ved eierskap av et anleggsmiddel, uten å eie det juridisk. Det innebærer at leietaker får rett til å bruke eiendelen over en betydelig del av dets økonomiske levetid i bytte mot periodiske leiebetalinger. Ved utgangen av leasingperioden kan leietaker ofte kjøpe anleggsmidlet til en redusert pris, forlenge leieavtalen, eller returnere anleggsmidlet til utleier. Typiske eiendeler som omfattes av finansiell leasing inkluderer maskiner, kjøretøy, bygninger og IT-utstyr. 

Denne type leasing er forskjellig fra operasjonell leasing, hvor leieperioden er kortere, og hvor leietaker ikke får de samme økonomiske fordelene og risikoene. Finansiell leasing brukes ofte til finansiering av større investeringer som kjøretøy, maskiner og utstyr, der det er ønskelig å spre kostnadene over tid. 

Regnskapsbehandling av finansiell leasing

Å forstå og korrekt regnskapsføre finansiell leasing er essensielt for å sikre nøyaktige økonomiske rapporter, overholde regelverk, optimalisere skattemessige fordeler, kommunisere tydelig med investorer og opprettholde god kredittverdighet. Å forstå regnskapsbehandlingen av finansiell leasing er viktig av flere grunner: 

• Overholdelse av regelverk: Ulike land har forskjellige regnskapsstandarder som regulerer hvordan finansiell leasing skal behandles. For selskaper som opererer internasjonalt, er det viktig å overholde relevante standarder som NRS 14 i Norge, K3 i Sverige, Regnskabsklasse C i Danmark og IFRS 16 globalt. 
• Økonomisk rapportering: Finansiell leasing påvirker selskapets balanse og resultatregnskap betydelig. Korrekt regnskapsføring sikrer at selskapets økonomiske situasjon presenteres nøyaktig og gir et riktig bilde av selskapets eiendeler og gjeld. 
• Skatteimplikasjoner: Finansiell leasing kan ha betydelige skattefordeler eller ulemper. Korrekt regnskapsføring hjelper selskaper med å optimalisere sin skattemessige posisjon og unngå potensielle problemer med skattemyndighetene. 
• Investorkommunikasjon: Investorer og andre interessenter trenger nøyaktig informasjon om selskapets forpliktelser og eiendeler. Klar og riktig regnskapsføring av finansiell leasing bidrar til bedre beslutningstaking og tillit hos investorer. 
• Finansiering og kredittvurdering: Finansiell leasing påvirker nøkkeltall som gjeldsgrad og egenkapitalandel, som igjen kan påvirke selskapets muligheter for å få finansiering. En god forståelse av leasingens innvirkning på disse tallene er avgjørende for finansiell planlegging og styring. 

Hvem er pliktige?

I henhold til IFRS 16-standarden for leieavtaler, er det i hovedsak børsnoterte foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap etter IFRS. I Norge gjelder dette også for selskaper som har noterte gjeldspapirer på Oslo Børs. For øvrige selskaper, kan du imidlertid måtte balanseføre leieavtaler etter finansielle lease.

Dette gjelder for selskaper som overskrider grensene for to av de tre vilkårene: 

• 70 millioner kroner i omsetning 
• 50 millioner kroner i balanser verdier 
• Over 50 ansatte 

Regnskapsbehandling av finansiell leasing

NRS 14 er den norske regnskapsstandarden som regulerer regnskapsføringen av leieavtaler. Denne standarden gir retningslinjer for hvordan selskaper skal behandle leieavtaler, inkludert både operasjonelle og finansielle leieavtaler.  

Hovedformålet med NRS 14 er å sikre at leieforpliktelser og rettigheter blir korrekt reflektert i selskapets regnskaper, og at brukerne av regnskapene får et rettvisende bilde av selskapets økonomiske situasjon. 

Krav og retningslinjer for finansiell leasing i henhold til NRS 14

Under NRS 14 skal finansiell leasing regnskapsføres som både en eiendel og en forpliktelse i balansen ved starten av leieperioden. Denne behandlingen reflekterer at leietakeren i praksis har de økonomiske fordelene og risikoene ved eierskapet til leieobjektet.

Les også: Beregninger etter IFRS 16

Her er noen av de viktigste kravene og retningslinjene for finansiell leasing under NRS 14: 

1. Initial innregning: Ved starten av leieavtalen skal eiendelen og forpliktelsen innregnes til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Dersom renten ikke er spesifisert i avtalen, skal leietakerens marginale lånerente benyttes. 
2. Avskrivninger: Eiendelen skal avskrives over den korteste perioden av enten leieperioden eller leieobjektets økonomiske levetid. Dette reflekterer forbruket av økonomiske fordeler over tid. 
3. Renteutgifter: Leiebetalingene skal fordeles mellom rentekostnader og reduksjon av den utestående forpliktelsen. Rentekostnadene skal regnskapsføres i resultatregnskapet over leieperioden, og beregnes ved hjelp av effektiv rente-metoden. 
4. Regelmessig revisjon: Selskaper bør regelmessig gjennomgå og om nødvendig revidere estimatene for fremtidige leiebetalinger og diskonteringsrenten for å sikre at de økonomiske realitetene til leieavtalen er korrekt reflektert. 

Hvordan klassifisere en leieavtale som finansiell leasing

For å klassifisere en leieavtale som finansiell leasing under NRS 14, må avtalen oppfylle ett eller flere av følgende kriterier: 

1. Eierskapsovergang: Eiendomsretten til leieobjektet (eiendelen) overføres til leietaker ved utløpet av leieperioden. 
2. Kjøpsopsjon: Leietaker har en opsjon til å kjøpe leieobjektet til en pris som forventes å være betydelig lavere enn aktivumets markedsverdi ved utløpet av leieperioden. 
3. Leieperiode: Leieperioden dekker hoveddelen av leieobjektets økonomiske levetid, selv om eierskapet ikke overføres. 
4. Nåverdi av leiebetalinger: Nåverdien av de minimale leiebetalingene utgjør i det vesentlige hele leieobjektets virkelig verdi ved starten av leieperioden. 
5. Spesialtilpasset leieobjekt: Leieobjektet er av en slik spesialisert karakter at det kun kan brukes av leietaker uten større modifikasjoner. 

Gjennom korrekt anvendelse av NRS 14 kan selskaper sikre at deres regnskaper nøyaktig reflekterer økonomiske realiteter ved finansiell leasing, og dermed oppnå bedre økonomisk styring og økt tillit blant interessenter. 

Regnskapsbehandling av IFRS 16 og finansiell leasing

IFRS 16 og lokale nasjonale regnskapsregler for finansiell leasing er alle regelverk som regulerer regnskapsføringen av leasingavtaler, men de har noen viktige forskjeller. IFRS 16 gjelder for alle selskaper som rapporterer i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Standarden dekker både operasjonelle og finansielle leasingavtaler, noe som betyr at alle typer leieavtaler må behandles etter de samme regnskapsreglene.

På den andre siden, finansiell leasing er en spesifikk type leasingavtale der de vesentlige risikoene og fordelene ved eierskap overføres til leietakeren. Begrepet finansiell leasing brukes både under nasjonale regnskapsstandarder, som NRS 14 i Norge, K3 i Sverige, og Regnskabsklasse C i Danmark, samt under IFRS 16. 

Forskjeller i klassifisering av leieavtaler

Etter innføringen av IFRS 16 i 2019, har skillet mellom operasjonelle og finansielle leaser blitt fjernet. Dette innebærer at alle leieavtaler nå skal balanseføres som en eiendel og forpliktelse, med noen få unntak. Eiendelen deles så opp i en avskrivningskostnad, mens rentekostnaden viser den fremtidige forpliktelsen. Under nasjonale standarder som NRS 14, K3, og Regnskabsklasse C, opprettholdes skillet mellom operasjonelle og finansielle leasingavtaler.

Finansiell leasing krever at leieavtalene balanseføres, både eiendelen og forpliktelsen, mens de operasjonelle leasingavtaler vanligvis bare krever opplysning i noter. Operasjonelle leieavtaler regnskapsføres derfor vanligvis som leiekostnader over leieperioden, mens de finansielle leieavtalene balanseføres i regnskapet.  

IFRS 16 krever omfattende opplysninger i noter om leasingavtalenes vilkår, fremtidige leiebetalinger, og hvordan leasing påvirker selskapets økonomiske stilling og resultater. Dette inkluderer detaljer om leieforpliktelser, rett-til-bruk-eiendeler og tilhørende avskrivnings- og rentekostnader. Finansiell leasing, derimot, krever også noter for finansielle leasingavtaler, men kravene kan variere noe mellom forskjellige nasjonale regnskapsstandarder. I nasjonale standarder som NRS 14, K3 og Regnskabsklasse C kan opplysningskravene være mindre omfattende enn de som stilles under IFRS 16. 

Balanseføring av leieavtaler

Operasjonelle leieavtaler

Under tradisjonelle nasjonale regnskapsstandarder, som NRS 14 i Norge, K3 i Sverige og Regnskabsklasse C i Danmark, behandles operasjonelle leieavtaler forskjellig fra finansielle leieavtaler. Operasjonelle leieavtaler er avtaler hvor risikoen og fordelene ved eierskap ikke overføres vesentlig til leietakeren. Disse leieavtalene balanseføres ikke; i stedet kostnadsføres leiebetalingene løpende i resultatregnskapet som leiekostnader. Dette betyr at selskapet ikke innregner leieeiendelen eller forpliktelsen i balansen, noe som kan påvirke selskapets gjeldsgrad og kapitalstruktur. 

Etter implementeringen av IFRS 16 er det imidlertid en betydelig endring i hvordan operasjonelle leieavtaler behandles for selskaper som er pliktige til å regnskapsføre etter IFRS. IFRS 16 fjerner skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler for leietakere. Alle leieavtaler, med unntak av kortsiktige og lavverdileieavtaler, må nå balanseføres. Dette innebærer at selskapet må innregne en rett-til-bruk eiendel og en tilsvarende leieforpliktelse ved starten av leieavtalen. Leiebetalingene deles opp i en avskrivningskostnad for eiendelen og en rentekostnad for forpliktelsen. Denne endringen kan føre til at mange selskaper ser en betydelig økning i både eiendeler og forpliktelser på balansen, samt en endring i nøkkeltall som EBITDA og gjeldsgrad. 

Finansielle leieavtaler

Finansielle leieavtaler, også kjent som kapitalleieavtaler, er avtaler hvor de vesentlige risikoene og fordelene ved eierskap overføres til leietakeren. Under både nasjonale regnskapsstandarder og IFRS 16, skal disse avtalene balanseføres. 

Dette innebærer at nasjonale regnskapsstandarder krever: 

1. Initial innregning: Ved starten av en finansiell leieavtale skal leietakeren innregne eiendelen og forpliktelsen til virkelig verdi av leieobjektet eller nåverdien av minimumsleiebetalingene, avhengig av hvilken som er lavest. 
2. Avskrivninger: Den innregnede eiendelen skal avskrives over den korteste perioden av leieperioden eller eiendelens økonomiske levetid. 
3. Rentekostnader: Leiebetalingene deles opp i en rentekostnad og en reduksjon av leasingforpliktelsen. Rentekostnaden beregnes basert på den effektive rentemetoden. 

Hold orden på leieavtalene med ShareControl IFRS 16

ShareControl IFRS 16 er en spesialisert løsning designet for å hjelpe selskaper med å oppfylle de omfattende kravene i IFRS 16-standarden for regnskapsføring av leieavtaler. Systemet er utviklet for å forenkle prosessen med å identifisere, registrere, og rapportere leasingavtaler, noe som kan være en kompleks og tidkrevende oppgave. 

Med systemet kan du enkelt automatisere prosessen med å innregne rett-til-bruk eiendeler og tilhørende leieforpliktelse. Ved hjelp av avanserte algoritmer beregner systemet nøyaktig nåverdien av fremtidige leiebetalinger og genererer nødvendige regnskapsoppføringer, noe som reduserer risikoen for feil og sparer tid. ShareControl IFRS 16 hjelper selskaper med å klassifisere leieavtaler korrekt som enten operasjonelle eller finansielle, i tråd med nasjonale regnskapsstandarder (som NRS 14, K3, og Regnskabsklasse C) og IFRS 16. 

Bruker du fortsatt Excel til regnskapsføring av leieavtaler? Finn ut mer her: ShareControl IFRS 16 vs Excel – her er fordelene

ShareControl IFRS 16 sørger for effektiv håndtering av leieavtaler og sikrer nøyaktig regnskapsføring for å oppnå full overholdelse av IFRS 16 og finansiell leasing. Dette frigjør verdifull tid og ressurser, slik at økonomipersonell kan fokusere mer på strategiske oppgaver som bidrar til selskapets vekst og suksess. 

About The Author