Åpenhetsloven har som formål å gi allmennheten tilgang til informasjon rundt hvordan menneskerettigheter og arbeidsforhold blir håndtert hos norske virksomheter. Loven skal også gi virksomheter bevissthet rundt deres påvirkninger til negative konsekvenser hos leverandører og forretningspartnere.
Innhold
Informasjonskrav i åpenhetsloven
Da åpenhetsloven trådte i kraft 1 juli 2022, kunne enhver ta kontakt med virksomheter for å kreve informasjon på hvordan de håndterte faktiske og potensielle negative konsekvenser. Dette kravet heter informasjonskrav og er definert i åpenhetsloven §7.
Hva er informasjonskrav?
Informasjonskrav er et viktig element i åpenhetsloven, da den krever at virksomheter skal svare forbrukere på spørsmål rundt faktiske og potensielle negative konsekvenser på menneskerettigheter hos sine leverandører. Alle som ønsker informasjon kan ta skriftlig kontakt med virksomheter som er omfattet av loven og be om informasjon. Dette kan gjøres gjennom mail, fysisk brev eller gjennom skjemaer som virksomheten har på sine nettsider.
Virksomhetene må dermed svare skriftlig på informasjonskravet innen rimelig tid og senest innen 3 uker. Skulle informasjonskravet være uforståelig eller urimelig, kan virksomheter i noen tilfeller avslå kravet. Dersom dette skulle være tilfelle i fremtiden, anbefaler vi å lese på Forbrukertilsynet sider for siste nytt angående avslag av informasjonskrav.
Minstekrav i informasjonskravet
Virksomheter må følge flere krav for å oppfylle informasjonskravet, dette gjelder både generell informasjon og informasjon rundt menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold knyttet til et produkt eller tjeneste.
I den første delen av informasjonskravet skal virksomheten, som i redegjørelsen, forklare styrets forankring av ansvar og retningslinjer. Under dette gjelder spesifikke tiltak som settes i gang ved faktiske eller potensielle negative konsekvenser på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det kan også inkluderes hvilke avdelinger som er ansvarlige for de ulike punktene, eller forklare hva som er styrets oppgaver og ansvar. Det bør også fremkomme hvordan selskapet er organisert og strukturert.
For å svare på informasjon rundt menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold knyttet til et spesifikt produkt eller tjeneste, skal virksomheten beskrive funnene i aktsomhetsvurderingene. Det trenger ikke fremkomme detaljer rundt leverandøren som kan «avsløre identiteten», men geografi, bransje og eventuelt produkt bør fremkomme. Dersom det er få konkrete tilfeller å melde om, kan virksomheten forklare hvordan de sørger for gode arbeidsforhold og menneskerettigheter hos sine leverandører.
Det er viktig at virksomheten svarer skriftlig, dekkende og forståelig på hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Det er også viktig å inkludere tiltak som er igangsatt og eventuelle resultater av dette.
Ved noen tilfeller vil man kunne henvise til offentlig tilgjengelig informasjon, gjerne også egen redegjørelse, dersom dette gir dekkende svar. Forvent i midlertidig å måtte legge til flere opplysninger, da informasjonsplikten krever at su svarer detaljert og presist på de spørsmål som stilles.
Personlige opplysninger og forretningshemmeligheter
Virksomheter omhandlet av åpenhetsloven er ikke pålagt å opplyse om personlige opplysninger eller opplysninger som kan avsløre identitenten til leverandørene. Dette gjelder også for forretningshemmeligheter. Dersom leverandørene dine har høy risiko for negative konsekvenser, kan du i midlertid måtte opplyse om bransje og produksjonssted som kan gi forbrukerne et anslag på hvem leverandøren er. Dette gjelder også i redegjørelsen som skal publiseres på virksomhetens hjemmesider senest 30 juni hvert år.
I 2023 gjennomførte Forbrukertilsynet tilsyn mot Posten etter at Klassekampen klagde på manglende informasjonskrav. Klassekampen ønsket å få tilsendt leverandørliste med navn og organisasjonsnummer for å etterprøve Postens informasjon om hvordan de følger opp tiltakene. Forbrukertilsynet kom frem til at selskapet ikke hadde brutt loven, og spesifiserte at det på generelt basis ikke var behov å oppgi virksomhetsnavn og organisasjonsnummer i informasjonskravet eller redegjørelsen.
Risikobasert tilnærming og forholdsmessighetsprinsippet
Aktsomhetsvurderingene som er gjennomført, danner grunnlaget for hva du skal svare i informasjonskravet. Besvarelsen til selskapet bør også ses ut i fra to prinsipper: risikobasert tilnærming og forholdsmessighetsprinsippet.
Risikobasert tilnærming innebærer at tiltakene virksomheten iverksetter i aktsomhetsvurderingene, bør samsvare med alvorlighetsgrad og sannsynlighet. Dette prinsippet sier derfor at når sannsynligheten og alvorlighetsgraden for negative konsekvenser hos leverandøren er høy, vil det kreve mer omfattende aktsomhetsvurderinger.
Forholdsmessighetprinsippet innebærer derimot at man gjennomfører aktsomhetsvurderinger basert på det som forventes av virksomhetens størrelse, art og kontekst. Dette vil si at større virksomheter kan måtte bruke mer ressurser og tid på å utføre aktsomhetsvurderinger og besvare informasjonskrav.
Informasjonskrav ved brudd på menneskerettigheter
Skulle en virksomhet være kjent med faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter hos sine leverandører, må informasjonskravet svares på. Reglene rundt navn, produksjonssted og personlige opplysninger gjelder også i dette tilfelle.
Dersom virksomheten blir gjort kjent med forhold i informasjonskravet som de ikke har avdekket i aktsomhetsvurderingene, må virksomheten foreta nye vurderinger av leverandørene sine.
Dette gjelder spesielt dersom:
- Informasjonskravet er tilstrekkelig konkretisert
- Informasjonskravet gjelder konkrete negative konsekvenser
- Hensynet til etterprøvbarhet
- Prinsippene om forholdsmessighet og risikobasert tilnærming
