Åpenhetsloven pålegger over 9 000 norske selskaper å følge opp menneskerettigheter i egen virksomhet og leverandørkjede. Også utenlandske virksomheter kan være omfattet. I denne artikkelen kan du lese mer om hvilke krav som kreves etter åpenhetsloven for ikke-norske selskaper.
Åpenhetsloven for utenlandske virksomheter
Åpenhetsloven er en av flere norske tiltak for å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og mål nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.
Kravene i åpenhetsloven
Åpenhetsloven pålegger virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Videre skal virksomhetene redegjøre for sine funn i forbindelse med faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Lovverket viser også til informasjonskravet, som innebærer at virksomheten må svare enhver på spørsmål rundt selskapets håndtering av grunnleggende menneskerettigheter i sin leverandørkjede. Det finnes i tillegg krav til forankring av ansvar i styret i forkant av de overnevnte kravene.
Les mer om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår her.
Fristen for å redegjøre er satt til 30. juni hvert år.
Implementere, overvåke og evaluere tiltak
Virksomheter skal i henhold til åpenhetsloven selv iverksette rutiner og prosesser for å identifisere risikoer og iverksette tiltak for å forhindre, redusere og rette opp etter eventuelle negative konsekvenser. Et system for å håndtere dataen er derfor å anbefale for virksomheter med en større gruppe leverandører.
Bedrifter må selv overvåke og evaluere effektiviteten av de iverksatte tiltakene og gjøre nødvendige justeringer for å sikre kontinuerlig forbedring.
Finn ut mer om vår løsning ShareControl Transparency her!
Hvorfor er åpenhetsloven viktig?
Formålet med loven er å eliminere og følge opp faktiske og potensielle risikoer knyttet til brudd på generelle menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Der det finnes risiko eller funn for brudd, skal tiltak iverksettes for å forebygge, redusere konsekvenser eller stanse aktivitet. Det skal også vurderes om erstatningskrav eller lignende er nødvendig i tilfeller hvor skaden har ført til ulemper for samfunn eller mennesker.
Åpenhetsloven skal bidra til å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd og dårlige arbeidsforhold i norske og utenlandske virksomheter og leverandørkjeder. Loven skal samtidig sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser knyttet til sin virksomhet. Dette kan bidra til økt bevissthet og engasjement fra både kunder, investorer og andre interessenter.
Hvilke utenlandske selskaper er omfattet?
Åpenhetsloven pålegger alle virksomheter som overstiger to av følgende kriterier:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
For utenlandske virksomheter som ikke er hjemmehørende i Norge eller som har hovedkontor i et annet land, vil ha samme rapporteringsplikt som norske foretak dersom kriteriene over er oppfylt. En av forutsetningene er imidlertid at virksomheten er skattepliktig til Norge etter intern norsk lovgivning og leverer varer eller tjenester i Norge. Virksomheten skal videre ha inntekter som følge av at den drives eller bestyres fra/i Norge etter skatteloven § 2-3. Loven stiller dermed ingen krav til at virksomheten skal ha en geografisk tilknytning til Norge, i form av en filial, kontor eller annet fast driftssted for å være omfattet av åpenhetsloven.
Utenlandske virksomheter som defineres som store foretak, herunder. allmennaksjeselskap, børsnoterte foretak, banker, kredittforetak, finansieringsforetak mv. og som selger varer eller tjenester i Norge er definert av lovverket. Videre danner regnskapsloven §1-2 rammene for pliktsubjekter.
Les også: Maler for åpenhetsloven – en fremgangsmåte for å håndheve lovens krav
Opprettelse av datterselskaper
For virksomheter som oppretter datterselskaper i Norge, gjelder ikke bestemmelsen gitt over. Virksomheten kan dermed ofte unnlate å redegjøre etter åpenhetsloven dersom det opprettes et datterselskap i Norge, som defineres som et eget skattesubjekt, og som ikke kan huke av to av kriteriene nevnt over. Regnskapstallene for morsselskap kan imidlertid være omfattet av lovverket, dersom regnskapstallene for datterselskap og morsselskap til sammen overstiger kriteriene over. Morselskapet kan i tillegg være omfattet av lovverket dersom det defineres som et stort foretak (allmennaksjeselskap, børsnotert foretak, bank, kredittforetak, finansieringsforetak mv.) eller møter kriteriene over, men forutsetter at selskapet leverer varer eller tjenester i Norge.
Utenlandske selskaper står videre fritt i å redegjøre etter åpenhetsloven, selv om virksomheten ikke er omfattet av kravene i loven. Dette kan være på bakgrunn av selskapets egne retningslinjer for samfunnsansvar og menneskerettigheter i egen virksomhet og leverandørkjede.
Les mer om åpenhetsloven for utenlandske virksomheter på Forbrukertilsynets hjemmesider.
Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD)
Flere og flere land innfører nå lovgivning i håp om å forbedre menneskerettigheter og bidra til å løse miljøproblemene som verden står overfor. Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) er et nytt EU-direktiv som har som mål å fremme bærekraftig og ansvarlig forretningspraksis blant store selskaper innenfor og utenfor EU.
Direktivet krever at selskaper gjennomfører grundige aktsomhetsvurderinger for å identifisere, forhindre, redusere og gjøre rede for negative påvirkninger på menneskerettigheter og miljø gjennom hele deres verdikjede. Ved å harmonisere disse kravene på tvers av EU søker CSDDD å sikre et likt konkurransegrunnlag og å unngå juridisk fragmentering mellom medlemslandene.
Forskjeller mellom åpenhetsloven og CSDDD
Åpenhetsloven og Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) deler mange likheter, men har også vesentlige forskjeller som er viktige å forstå. Begge lovene har som mål å sikre ansvarlig forretningspraksis ved å kreve at selskaper utfører aktsomhetsvurderinger for å identifisere og adressere negative påvirkninger på menneskerettigheter og arbeidsmiljø.
Åpenhetsloven er spesifikk for norske og utenlandske selskaper som opererer i Norge, med et særlig fokus på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Den gir klare retningslinjer for hvordan disse vurderingene skal gjennomføres og rapporteres, og gir Forbrukertilsynet myndighet til å føre tilsyn og ilegge sanksjoner ved brudd.
På den annen side har CSDDD et bredere omfang som omfatter store EU-baserte selskaper og ikke-EU selskaper med betydelig omsetning i EU. Dette direktivet inkluderer også miljøpåvirkninger og krever at selskaper utarbeider klimahandlingsplaner i tråd med Parisavtalen. CSDDD søker å harmonisere reguleringene på tvers av EU for å unngå juridisk fragmentering og sikre et likt konkurransegrunnlag. Implementeringen av CSDDD krever at medlemslandene oppretter nasjonale tilsynsmyndigheter for å overvåke overholdelsen og håndtere sanksjoner. Videre gir CSDDD mulighet for erstatningskrav fra ofre som lider skade på grunn av manglende aktsomhetsvurdering.
Hvem er omfattet av CSDDD?
Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) gjelder for store selskaper innenfor EU og visse utenfor EU som har betydelig aktivitet innen EU. Mer spesifikt omfatter direktivet EU-baserte selskaper med over 1000 ansatte og en årlig omsetning på over 450 millioner euro globalt. I tillegg inkluderer det ikke-EU selskaper som har en årlig omsetning på over 450 millioner euro innen EU. Som EY forklarer på sine sider, er små og mellomstore bedrifter (SMB) ikke direkte omfattet av direktivet, men kan bli indirekte påvirket som leverandører i verdikjedene til de større selskapene som er omfattet.
CSDDD kan medføre endringer i den norske åpenhetsloven, og norske virksomheter bør være forberedt på å måtte styrke prosessene sine for ytterligere krav til aktsomhet.
Løsning for åpenhetsloven
ShareControl Transparency går det enklere for virksomheter å samle data fra virksomhetens leverandørkjede i ett system, både med tanke på gjennomføring og vurdering av aktsomhetsvurderinger og generering av redegjørelse. Ved å samle alle data rundt åpenhetsloven i ett system, unngår du risiko for manglende overholdelse og kan ha full tillit til at du overholder dem. Med ShareControl Transparency kan du enkelt få tilbake kontrollen over leverandørene dine.
Samle informasjon fra dine leverandører og legg inn data og dokumentasjon, slik at du enklere kan utføre risikoanalyser, aktsomhetsvurderinger og iverksette tiltak. Send ut spørreundersøkelser med spørsmål rundt leverandørens håndtering av menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, enten gjennom Forms eller Customer Voice. På denne måten sikrer du overholdelse av åpenhetsloven, samtidig som du effektiviserer flere av prosessene.
