Tiltak mot brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

I en tid hvor bedrifters samfunnsansvar og menneskerettigheter får stadig større oppmerksomhet, tar regjeringer over hele verden skritt for å sikre at bedrifter opprettholder etiske standarder. Den norske åpenhetsloven er en slik lovgivning som tar sikte på å holde selskaper ansvarlige for sine handlinger og fremme åpenhet i deres virksomhet. 

I denne artikkelen kan du utforske konkrete handlinger mot selskaper som bryter grunnleggende menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold etter åpenhetsloven. 

Iverksette tiltak etter åpenhetsloven

Åpenhetsloven krever at virksomheter gjennomfører aktsomhetsvurderinger av leverandørene sine, for å identifisere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv. Videre skal virksomhetene iverksette tiltak for å forebygge, begrense eller stanse de negative konsekvensene knyttet til aktiviteten.

Den norske åpenhetsloven – en oversikt

Den norske åpenhetsloven, også kjent som «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)», ble vedtatt i 2021. Loven gjelder for store selskaper som opererer i Norge og pålegger dem å gi opplysninger om deres innsats for å forebygge menneskerettighetsbrudd og arbeidsvilkår i deres virksomhet og leverandørkjeder. 

Loven krever at i overkant av 9 000 selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger av leverandørene sine. Videre skal resultatene redegjøres for på virksomhetens nettside, senest 30 juni hvert år. Tiltak etter åpenhetsloven skal iverksettes, for å forebygge, begrense eller stoppe negative konsekvenser. Formålet med dette er å rette fokus og minimere selskapers påvirkning på de negative konsekvensene for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår

Les mer om åpenhetsloven her.

Håndtering av åpenhetsloven

Vi i Share Control var tidlig ute med å tilby løsninger for å håndtere dataen i åpenhetsloven i ett system. ShareControl Transparency er bygget på Microsoft Power Platform som sikrer en god brukervennlighet og samtidig en sikker håndtering av dataen og overholdelse av lovverket. 

Systemet gjør det enkelt å samle inn informasjon fra dine leverandører gjennom vår integrasjon til Customer Voice og Microsoft Forms. Løsningen ivaretar også en komplett historikk over tidligere aktsomhetsvurderinger og redegjørelser, som er en stor fordel dersom det kommer innsynskrav. Etter gjennomførte aktsomhetsvurderinger, kan du enkelt generere redegjørelse til PDF, basert på dataen din i systemet. Har du behov for maler for undersøkelse, etiske retningslinjer, dokument for forankring i styret eller annet, kan vi legge til rette for dette i systemet.  

Les også: Risikovurdering etter land.

Tiltak etter åpenhetsloven

Å sette i gang tiltak når selskaper bryter menneskerettighetene er avgjørende for å sikre at enkeltpersoner og lokalsamfunn er beskyttet mot skade. Ved å holde selskaper ansvarlige for sine handlinger, kan regjeringer sende et sterkt budskap om at menneskerettighetsbrudd ikke vil bli tolerert. Dette bidrar til å skape en kultur med respekt for menneskerettigheter og oppmuntrer bedrifter til å ta i bruk ansvarlig praksis. Hvilke tiltak som iverksettes avhenger av alvorlighetsgrad, involvering og konsekvenser. 

Forbrukertilsynet legger til grunn for at det finnes tre grader tiltak etter åpenhetsloven:  

  • Forebyggende tiltak 
  • Begrensende tiltak 
  • Stansende tiltak 

Videre i artikkelen kan du se hvilke konkrete tiltak du kan iverksette ved brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. 

«iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger etter bokstav b»

Åpenhetsloven §4, bokstav c.
Tiltak etter åpenhetsloven

Forebyggende tiltak etter åpenhetsloven

Som formålet med åpenhetsloven, er de forebyggende tiltakene noe man setter i gang med før skaden faktisk har skjedd. Dette kan være på bakgrunn av risikovurderingene virksomheten gjennomførte i aktsomhetsvurderingene, ved at man gjør grundigere sjekk dersom sannsynligheten eller konsekvensen er stor. 

Som et forebyggende tiltak kan virksomheten tilpasse aktiviteter, f.eks. ved å endre ingredienser, stoffer eller kjemikalier som kan være skadelige for mennesker eller miljøet. Finnes det risiko for negative konsekvenser som kan erstattes ved å oppgradere anlegget eller gå til innkjøp av nye maskiner, er dette et forebyggende tiltak. Andre effektive tiltak er opplæring av ansatte, kvalifisere leverandører, skape langsiktige og nært leverandørforhold. 

Oppmuntre til ansvarlige forsyningskjeder

Mange selskaper opererer i komplekse globale forsyningskjeder, hvor menneskerettighetsbrudd kan forekomme i ulike stadier. Ved å sette i gang tiltak mot selskaper som bryter menneskerettighetene, kan virksomhetene oppmuntre til ansvarlig praksis gjennom hele forsyningskjeden. Dette inkluderer å utføre aktsomhetsvurderinger, implementere robuste overvåkingsmekanismer og samarbeide med leverandører for å løse eventuelle brudd umiddelbart.  

Vi anbefaler å oppmuntre til ansvarlige forsyningskjeder dersom alvorlighetsgraden eller sannsynligheten av menneskerettighetsbruddet er høy, uavhengig av hvor involvert virksomheten er til skaden.  

Begrensende tiltak

Dersom skade allerede har skjedd og negative konsekvenser har ført til skade/brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, er neste steg å begrense skaden. 

For å begrense skade og negative konsekvenser etter at de har skjedd, kan forebyggende tiltak brukes som tilleggstiltak for å sikre at skaden ikke skjer igjen i fremtiden. I de fleste tilfeller vil tilpasning av aktiviteten, endre produksjonsprosess, ingredienser o.l. være et svært effektivt begrensende tiltak. I noen tilfeller vil ikke dette være nok, og andre aktiviteter som oppgradering av maskiner og anlegg, skape langsiktige forbindelser og samarbeide på tvers av bransjer for å skape forbedring hos leverandør. Å samarbeide på tvers av bransjer, og i noen tilfeller med myndigheter, vil legge press på leverandøren, slik at begrensende tiltak blir satt i gang. 

Identifisere og knytte seg til eksisterende tiltak

I flere bransjer finnes det mange leverandører og tilbydere som tilbyr de samme produktene eller tjenestene, et eksempel er bygg og anleggsbransjen som du kan lese et eksempel på under. Forbrukertilsynet har selv støttet tanken rundt deling og samarbeid på tvers av selskaper, for å oppnå bedre menneskerettigheter og arbeidsforhold hos leverandører. Samarbeid om tiltak og deling av informasjon er derfor å anbefale så langt det er mulig. 

Eksempel: Den fiktive leverandøren Bygg Share AS leverer utstyr til utsalgssteder i hele Norge. Leverandøren har produksjon og kontorer i en rekke land, deriblant Norge og Kina. Som vi kan se i landsrisiko tabellen, er Kina definert som et høyrisikoland basert på brudd på menneskerettighetene. Utsalgsstedene gjennomfører derfor risikoanalyser og aktsomhetsvurderinger for å avkrefte brudd på menneskerettighetene og arbeidsforhold, men finner ut at de kvinnelige ansatte i Kina på langt nær får lik lønn som mennene til arbeidet de utfører. Som FN forklarer, er lik lønn for likt arbeid en menneskerett, og i dette tilfelle et brudd på menneskerettighetene. Tiltak må derfor settes i gang, men det lille selskapet som kjøper for 50 000 NOK i året, har liten eller ingen påvirkningskraft. Alle utsalgssteder med Bygg Share AS som leverandør, kan derfor gå sammen og ha mye større påvirkningskraft.   

Les mer om menneskerettigheter 

Stansende tiltak

I noen tilfeller vil man ikke kunne forebygge eller begrense skader eller risiko for brudd på menneskerettigheter, da er det kun stansende tiltak som fungerer effektivt. Eksempler på dette er for små leverandører som har lav eller ingen påvirkningskraft på leverandør. I noen tilfeller kan samarbeid på tvers av bransjer (som vi viste eksempel på over) ikke være nok for å overtale leverandør til å endre praksis, da er stansende tiltak ofte eneste utvei.  

Eksempler på stansende tiltak etter åpenhetsloven er å avslutte samarbeid og/eller kontrakt med leverandør, slik at selskaper ikke har noen tilknytning til menneskerettighetsbruddene. Selskapet bør derfor se etter nye leverandører med likt eller tilsvarende produkter eller tjenester. Det kan også være tilfeller hvor brudd på menneskerettigheter skjer i en spesifikk avdeling eller produkt, og at man derfor kutter enkelte aktiviteter. Alvorlighetsgrad, omfang og sannsynlighet for brudd er de viktigste parameterne selskapet bør vurdere i slike tilfeller.  

Involvering i brudd på menneskerettigheter

Der virksomheten selv har delvis eller fullt forårsaker en negativ konsekvens for menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold, må aktiviteten stanses umiddelbart. Dette kan være i tilfeller hvor det oppdages helseskadelig stoffer i produksjonen, diskriminering av kvinner eller tortur av gruvearbeidere.  

Det er toppledelsens ansvar å stanse aktiviteter og iverksette tiltak som stanser og forebygger negative konsekvenser. Ledelsen er også ansvarlig for eventuelle erstatninger til personene som har lidd av den negative konsekvensen, dersom det er en direkte eller indirekte involvering på bruddet. 

Ansvarlig innkjøpspraksis

I mange tilfeller er det ikke definert en konkret kontrakt eller samarbeid mellom virksomheten og leverandøren, f.eks. ved kjøp av kontormateriell, telefoner og PCer. Innflytelse og involvering er derfor vanskelig å definere og ofte umulig for mellomstore selskaper. Ansvarlig innkjøpspraksis kan derfor anses som et forebyggende tiltak etter åpenhetsloven, ved at virksomheten til enhver tid vurderer leverandører og utsalgssteder etter respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår.  

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har laget en oversikt med «Høyrisikolisten», hvor man kan se risikonivå for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden til en rekke produkter, blant annet mobiltelefoner, datamaskiner og dataskjermer. Vi anbefaler alle våre kunder til å bruke denne i evalueringsfasen for å sikre en ansvarlig innkjøpspraksis.  

About The Author