Åpenhetsloven krever at virksomheter som er omfattet av lovverket, gjennomfører aktsomhetsvuderinger av leverandørene sine. I aktsomhetsvurderingene skal virksomhetene undersøke potensielle og faktiske negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår. Videre skal det lages en redegjørelse av funnene som skal publiseres på virksomhetens hjemmesider årlig, og senest 30. juni. For å gjennomføre dette, er det viktig at man kan de viktigste avsnittene i menneskerettighetene.

Grunnleggende menneskerettigheter

Grunnleggende menneskerettigheter defineres som grunnleggende rettigheter som vi alle mennesker har krav på, uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn, nasjonalitet eller bosted. Menneskerettigheter gir borgere generelle rettigheter, mens det er staten som plikter å sørge for at rettighetene blir fulgt.

Menneskerettighetene ble vedtatt i 1948, under navnet «Verdenserklæringen om menneskerettigheter». Denne består av 30 forskjellige artikler som definerer hva som er en menneskerettighet. Det er denne erklæringen åpenhetsloven henviser til med menneskerettigheter. I denne artikkelen kan du lese de viktigste å tenke på i gjennomføringen av åpenhetsloven.

I Norge har regjeringen vedtatt åpenhetsloven, som er en lov som skal sørge for et mer åpent og bevist forhold hos norske virksomheter rundt grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår i leverandørkjeden. Dette inkluderer utenlandske virksomheter som selger varer eller tjenester i Norge og som møter kriteriene i lovverket, les mer her.

Grunnleggende menneskerettigheter i åpenhetsloven

Åpenhetsloven viser til de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.

Anstendige arbeidsforhold i åpenhetsloven

Med anstendige arbeidsforhold menes kravene etter åpenhetsloven §3, bokstav c om grunnleggende menneskerettigheter og helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen. Lønn som gir rett til å leve av, faller også under betegnelsen anstendige arbeidsforhold.

Hva innebærer anstendige arbeidsforhold i åpenhetsloven?

Virksomheter skal etter åpenhetsloven undersøke brudd på anstendige arbeidsvilkår hos sine leverandører. Dette innebærer at virksomhetene skal undersøke HMS prosessene hos leverandørene sine, og undersøke potensielle og faktiske negative konsekvenser på lønn som gir de ansatte nok til å leve av.

Les vår oversikt over risikoland: Landsrisiko for brudd på menneskerettigheter

For å undersøke helse, miljø og sikkerhet hos leverandøren, er det viktig å sette seg inn i hva dette egentlig omhandler. I Etikkinformasjonsutvalgets rapport fremgår det at anstendig arbeid omhandler sikkerheten og økonomien til arbeidstakere og kan sammenlignes med FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Virksomheten skal derfor undersøke at arbeidstakere hos leverandørene får rettferdig lønn og lik lønn for likt arbeid. I tillegg er det arbeidsgivers plikt å sikre sunne arbeidsforhold gjennom hvile, fritid, begrensning av arbeidstiden og fridager.

Sivile og politiske rettigheter

Sivile og politiske rettigheter er en av to forpliktelser i menneskerettighetene som gjør medlemslandene forpliktet til å respektere innbyggernes rett til grunnleggende rettigheter som liv, personlig frihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet og demokratisk styresett. Nedenfor kan du se alle prinsippene etter menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår:

Retten til liv

Retten til liv er et av menneskerettsprinsippene som beskriver menneskers rett til å ikke bli urettmessig eller vilkårlig drept av et annet menneske. Prinsippet er definert i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 3, hvor det henvises til «enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet».

Retten til å ikke bli torturert

Retten til å ikke bli torturert omhandler et menneskes rett til å ikke bli torturert eller utsatt for annen grusom umenneskelig handling. Tortur defineres som bevisste handlinger som gir en person alvorlig fysisk- eller psykisk smerte for å få informasjon, true eller straffe personen eller en tredjeperson.

Konvensjonen forbyr enhver form for tortur og lignende handling, allikevel skjer tortur rundt i verden. I Amnestys rapport om tortur fra 2014, fremkommer det at det er rapportert om tortur i 82% av alle landene som ble undersøkt. Amnesty International startet i 2014 og 2015 kampanjen «Stopp tortur» som førte til flere viktige og positive endringer. Landene som ble fremhevet var Mexico, Marokko, Nigeria, Filippinene og Usbekistan.  

Retten til å ikke bli fengslet uten lov og dom

Fengsling uten lov og dom, er et begrep som beskrives i tilfeller der individer holdes fanget av et statsapparat, uten at formelle siktelser administreres. Statistikker fra FN-Sambandet sier at land som India (77,10), Kongo (75), Saint Lucia (73,33) og Nigeria (72,40) er landene med høyest forekomst av fengsling uten lov og dom.

Ytringsfrihet

Menneskerettighetene gir mennesker rett til å si sine meninger uten å straffes for det. Det skal imidlertid ikke ytres hatefulle eller diskriminerende meninger mot andre mennesker. Siden 1700-tallet har ytringsfriheten stått sterkt, og har vært vernet i både nasjonale og internasjonale lover. Ytringsfriheten er beskyttet i artikkel 19 i FNs verdenserklæring.

Til tross for at alle verdens land har anerkjent ytringsfriheten, brytes konvensjonen hver dag. Mennesker blir straffet, forfulgt og drept, for å si sin mening. Land som Nederland, Norge og Sverige er land med minst risiko for overtredelse, mens land som Libya, Sør-Sudan, Tyrkia, Ukraina og Zambia er historisk mest utsatte for brudd på ytringsfriheten¹. 

Les mer om ytringsfrihet på Amnesty International sine sider.

Religionsfrihet

Religionsfriheten står sterkt i sivile og politiske rettigheter ved at mennesker har rett til personlig trosfrihet og utøve den religion og tro man ønsker. I Norge står rettigheten skrevet i flere sentrale lovgivninger, blant annet i Norges Grunnlov § 16, meneskerettighetsloven og straffeloven § 185.

Organisasjonsfrihet

Organisasjonsfrihet innebærer retten til å danne og/eller være medlem av en fagforening eller organisasjon. Rettigheten inkluderer også retten til å ikke være medlem i en fagforening. 

Stemmerett

FN bestemte i 1948 at stemmerett var en menneskerett. Dette defineres som retten til å avgi en stemme ved valg til en nasjonalforsamling. Demokratiet står derfor sentralt i håndtering av menneskerettighetene.

I Norge har vi hatt et selvstendig demokrati siden 1814, likevel skal vi ikke lenger tilbake enn 1913 før kvinner fikk like rettigheter som menn. Norge var på dette tidspunktet et av landene som var tidligst ute med å innføre kvinnelig stemmerett. Vi ser også at land som rangerer lavt på FNs demokratiindeks er land med dårlige eller ingen stemmerett. Land som rangerer dårlig på indeksen er Afghanistan, Myanmar, Nord-Korea og Syria.

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter skal sørge for at innbyggerne har tilgang til mat, vann, bolig, utdannelse og grunnleggende helsetjenester². Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1966 og trådte i kraft fra 1976.

Retten til arbeid

FNs verdenserklæring artikkel 23, sier at ethvert menneske har rett til arbeid og fritt valg av yrke. Det skal også legges til rette for rettferdige og gode arbeidsforhold. Under dette gjelder blant annet nulltoleranse for diskriminering og lik lønn for likt arbeid. Organisasjonsfriheten står også sterkt i «retten til arbeid.

En stor utfordring på dette temaet er økonomiske nedgangstider. Den globale arbeidsledigheten var på 6,2% i 2021, hvor den største årsaken var knyttet til Covid-19. Rapporter fra FN viser at land som Sør-Afrika (29,8%), Kongo (21,8%) og Gabon (21,5%) har størst arbeidsledighet.

Retten til utdannelse

I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 26, står det at enhver har rett til undervisning. Erklæringen sier at det er en menneskerett å ha gratis og obligatorisk grunnskoleutdanning.

Rundt 244 millioner barn og unge har i dag ikke muligheten til å starte på eller fullføre skolegangen sin.

FN

Retten til en tilfredstillende levestandard

Etter menneskerettsloven artikkel 11, har ethvert menneske rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie. Herunder ligger tilfredsstillende mat, klær og bolig. Det er også skrevet at verdens land skal samarbeide om eksport/import og kunnskap om best mulig utvinning av mat.

FN estimerer at opp mot 828 millioner mennesker er rammet av sult. Samtidig er det 2,3 milliarder mennesker som opplever manglende matsikkerhet i perioder³. 

Menneskerettigheter i verden

Pliktene i åpenhetsloven fungerer som et krav fra staten, for å praktisere og synliggjøre viktigheten av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår. I retningslinjene for menneskerettighetene, er det statene som er ansvarlige for at menneskerettigheter blir fulgt, noe som er bakgrunnen for at åpenhetsloven ble til.

Åpenhetsloven trådte i kraft i Norge i 2022 og er en av de første lovpålagte menneskerettighetskrav av sin art. I verdenssammenheng har fire land iverksatt ulike lover rundt virksomheters samfunnsansvar og menneskerettigheter. Dette gjelder Frankrike, Storbritannia, Australia og USA.

Lover og regelverk knyttet til menneskerettigheter

Norske virksomheter kjøper hvert år store mengder produkter som er produsert i lavkostland. I mange av disse landene er det imidlertid høy risiko for at varene er produsert under dårlige vilkår og brudd på menneskerettigheter. Det finnes likevel en rekke lover og regelverk som kan være viktig for norske virksomheter i tillegg til den norske åpenhetsloven, dette gjelder:

• Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen (ILO)
• FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)
• OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv 

Hvordan håndtere kravene i åpenhetsloven?

Åpenhetsloven pålegger virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger av leverandørene sine og iverksette tiltak om nødvendig. Det er også et krav om at virksomheten skal redegjøre for aktsomhetsvurderingene, senest 30 juni hvert år. I tillegg kan enhver som ønsker, be om informasjon i det som kalles innsynskrav.

Programvare for håndtering av menneskerettigheter

Share Control var tidlig ute med å levere en løsning for håndtering av åpenhetsloven i Microsoft Power Platform. Dette muliggjør for integrasjoner til blant annet Microsoft 365 og Power BI, slik at du enklere kan importere og eksportere viktige data.

ShareControl Transparency hjelper virksomheter å samle viktig leverandørinformasjon i en plattform. Gjennomfør aktsomhetsvurderinger, send ut spørreundersøkelser, sett en risikoscore på leverandørene dine og generer redegjørelse enkelt i PDF form. På denne måten sikrer du overholdelse av regelverket, samtidig som du effektiviserer prosessene betraktelig.

Finn ut mer om ShareControl Transparency her >>

Landsrisiko for brudd på menneskerettigheter:

Share Control har utviklet en uoffisiell tabell over risikoland med en rekke kriterier. Vi anbefaler våre kunder til å følge sine egne kriterier for sine risikoanalyser, men samtidig bruke tilgjengelig informasjon som tabellen under. Datagrunnlag for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår kan hentes fra FN sine sider, som denne tabellen baserer seg på, du kan lese hele rapporten her. 

1. NRK. 2014. Ytringsfriheten trues i flere land. ↩︎
2. FN. 2023. Konvensjon mot rasediskriminering. ↩︎
3. FN. 2023. Verdens matvaredag. ↩︎

Se flere artikler om åpenhetsloven:

Negative konsekvenser i åpenhetsloven

september 20, 2024september 20, 2024

Forankre ansvarlighet – Åpenhetsloven

april 22, 2024september 19, 2024

About The Author