Norske selskaper publiserte for andre gang redegjørelse etter åpenhetsloven i juni 2024. Vi ser en forbedring hos virksomhetene, men fortsatt er det forbedringspotensialer i forbindelse med funn av faktiske og potensielle negative konsekvenser og iverksettelse av tiltak. Hva gjør virksomheten dersom negative konsekvenser i henhold til åpenhetsloven avdekkes? Denne artikkelen tar for seg de negative konsekvensene og hvordan virksomhetene skal rapportere for dette og hvordan tiltak skal iverksettes.
Negative konsekvenser i åpenhetsloven
Åpenhetsloven krever at virksomheter skal utføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår. Dette innebærer at bedrifter må evaluere risikoen i hele verdikjeden sin, både lokalt og globalt.
Hva er negative konsekvenser?
Negative konsekvenser i henhold til åpenhetsloven kan defineres som aktiviteter eller hendelser som kan eller har ført til negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Negative konsekvenser kan derfor være brudd på arbeidstakerrettigheter, diskriminering, slavearbeid, barnearbeid, krenkelse av urbefolkning, dårlig HMS, eller andre farlige og urettferdige arbeidsforhold. Når dette identifiseres, skal virksomheten umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for å håndtere og redusere disse konsekvensene. Regelmessig rapportering om hvordan disse risikovurderingene blir fulgt opp, er en viktig del av lovens etterlevelse.
Videre vil loven kreve at virksomheter åpent rapporterer om hvilke tiltak som er satt i verk for å forbedre situasjonen og eventuelt hvilke resultater som er oppnådd gjennom dette arbeidet. Har virksomheten akkurat satt i gang tiltak når redegjørelsen publiseres, skal forventet utfall av tiltaket presenteres. Dette bidrar til økt transparens og ansvarlighet fra selskaper, både nasjonal og internasjonalt.
Dersom negative konsekvenser skulle oppstå, vil bedrifter også måtte kommunisere hvordan disse blir håndtert, for å sikre at menneskerettighetene blir ivaretatt og forbedringer oppnådd der det er nødvendig.
Les også: Forankre ansvarligehet i åpenhetsloven
Eksempler på negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold
Negative konsekvenser for brudd på menneskerettigheter og arbeidsforhold er ikke alltid like lett å oppdage i leverandørkjeden. God kjennskap og grundige aktsomhetsvurderinger er derfor essensielt for å sikre overholdelse av lovverket.
Eksempler på negative konsekvenser i leverandørkjeden kan være at virksomheten ubevisst drar nytte av arbeidere som er utsatt for menneskehandel eller tvangsarbeid, for eksempel fra datakomponenter i Asia. Ser vi for eksempel på høyrisikolisten til DFØ, ser vi at det er høy risiko for negative konsekvenser i monteringen av dataskjermer i Kina, med barnearbeid, tvangsarbeid og gjeldsarbeid som de største risikoene. Gode rutiner og prosesser i aktsomhetsvurderingene er derfor essensielt for å avdekke underleverandører med risiko for negative konsekvenser for brudd på menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Les mer om eksempler på negative konsekvenser på menneskerettigheter her.
Slik rapporterer du for negative konsekvenser i henhold til åpenhetsloven
Åpenhetsloven har som formål å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i norske virksomheter og i deres leverandørkjede. Loven forplikter mellomstore og større virksomheter å kartlegge risikoen for menneskerettighetsbrudd gjennom hele sin leverandørkjede.
I takt med økt forbrukerbevissthet og krav, har flere norske organisasjoner, deriblant Fremtiden i våre hender og myndigheter sammen laget den norske åpenhetsloven. Dette sørger i dag for at norske virksomheter involverer millioner av mennesker i og utenfor Norge, for å sikre at menneskerettigheter og arbeidsforhold er gode i leverandørkjeden.
Hvem er omfattet?
Åpenhetsloven forplikter mellomstore og større virksomheter som er hjemmehørende i Norge til å følge kravene i lovverket. Utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning er også pliktige.
Virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller overskrider grensene for to av følgende tre vilkår er omfattet av åpenhetsloven:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Små virksomheter vil også kunne få spørsmål fra sine leverandører rundt sine forpliktelser, rutiner og underleverandører, knyttet til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår.
KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO har på vegne av Barne- og familiedepartementet satt i gang arbeidet med å evaluere åpenhetsloven og en eventuell endring i forbindelse med Aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD). Les mer om dette her.
Last ned guide for åpenhetsloven
Få innblikk i alle funksjonene og prosessene som kan hjelper deg med håndteringen av åpenhetsloven. Vi har laget en komplett guide som tar deg fra forankring i styret til aktsomhetsvurderinger, risikovurdering og redegjørelse.
Åpenhetsloven vs CSDDD – hva er forskjellen?
EUs aktsomhetsdirektiv, Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) ble vedtatt I EU den 24. mai 2024. Kort fortalt, stiller aktsomhetsdirektivet krav til store selskaper om å utføre aktsomhetsvurderinger og utarbeide en klimaomstillingsplan. På samme måte som åpenhetsloven, krever CSDDD aktsomhetsvurderinger, men på et mer detaljert nivå. Videre krever CSDDD en omfattende klimaomstillingsplan, noe åpenhetsloven per i dag ikke krever, men som med stor sannsynlighet vil inkluderes på et senere tidspunkt.
Brudd på direktivforpliktelsene (CSDDD) kan medføre erstatningsansvar. Det kommer ikke frem på regjeringens sider hvor stor erstatningsansvaret er, men forventes å være betydelig høyere enn åpenhetsloven. Erstatningsansvaret i åpenhetsloven er basert på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, men baserer seg på inntil 4% av årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner. Les mer om bøtesatser i åpenhetsloven her.
CSDDD gjelder i første omgang for store selskaper med mer enn 5 000 ansatte og en global nettoomsetning på over 1 500 millioner euro. Dette vil gradvis justeres ned til 1 000 ansatte og 450 millioner euro (5,3 mrd NOK) i nettoomsetning i 2029. Basert på artikkelen «Her er Norges 500 største bedrifter», vil loven da omfatte cirka 250 norske selskaper i 2029. Til sammenligning, omfatter åpenhetsloven cirka 9 000 norske virksomheter. Åpenhetsloven omfatter virksomheter som omfatter to av følgende kriterier: salgsinntekt på over 75 millioner kroner, balansesum på over 35 millioner kroner eller over 50 årsverk.
ShareControl Transparency – Et system for håndtering av åpenhetsloven
Med ShareControl Transparency kan virksomheter enklere oppfylle kravene i åpenhetsloven ved å systematisk samle dataen i ett system. På denne måten kan du identifisere og håndtere informasjonskrav og negative konsekvenser knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold på en effektiv måte.
Les også: Maler for åpenhetsloven – en fremgangsmåte for å håndheve lovens krav
ShareControl Transparency inneholder integrasjon til Microsoft Forms og Customer Voice, slik at du får en brukervennlig plattform for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, rapportere funn, og følge opp tiltak på en effektiv måte. Gjennom automatisering og dokumentasjon gjør «ShareControl Transparency» det enklere for virksomheter å holde oversikt over komplekse leverandørkjeder og sikre at nødvendige tiltak raskt settes i verk når negative konsekvenser oppdages. Dette sikrer bedre etterlevelse av loven, økt transparens og forbedret ansvarlighet.
