Hva er åpenhetsloven?
Åpenhetsloven er en norsk lov som trådte i kraft 1. juli 2022. Loven forplikter mellomstore og større virksomheter å kartlegge risikoen for menneskerettighetsbrudd gjennom hele sin leverandørkjede. Loven pålegger også virksomhetene å rapportere om funnene samt å rette opp i eventuelle skader. Formålet med loven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon.
I takt med økt forbrukerbevissthet og krav, har flere norske organisasjoner, deriblant Fremtiden i våre hender og myndigheter sammen laget den norske åpenhetsloven. Planleggingen av åpenhetsloven startet allerede tilbake i 2016, da stortinget ba regjeringen utrede og vurdere en lov rundt åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon. I 2021 ble loven vedtatt på stortinget og ble satt i gang fra 1. juli 2022. I denne artikkelen kan du lese hva som kreves etter Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (Lovdata: åpenhetsloven).
Hvem er omfattet av åpenhetsloven?
Åpenhetsloven er forplikter mellomstore og større virksomheter som er hjemmehørende i Norge til å følge kravene i lovverket. Utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning er også pliktige.
Virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller overskrider grensene for to av følgende tre vilkår er omfattet av åpenhetsloven:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Selv om en virksomhet ikke er omfattet av loven, kan noen av virksomhetens kunder eller leverandører være det. Virksomheten må da være forberedt på å gi opplysninger om egen leverandørkjede dersom kunden ber om det for å oppfylle sine egne forpliktelser etter loven.
Selskaper som ikke tilbyr varer eller tjenester
Det finnes flere selskaper som er skattepliktige til Norge, men som ikke leverer varer eller tjenester og derfor ikke omfattes av loven. Dette kan for eksempel være holdingselskaper som i henhold til punktene over, overskrider salgsinntekt på over 70 millioner kroner og en balansesum på 35 millioner kroner. I lovens paragraf 2, fremgår det at man må tilby varer eller tjenester for å være omfattet. Holdingselskapet som i dette tilfelle vil derfor ikke være omfattet av loven, da de ikke tilbyr varer eller tjenester.
Hva er din plikt?
Åpenhetsloven pålegger virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger av leverandørene sine, offentliggjøre en årlig redegjørelse, samt å gi informasjon til enhver som retter en skriftlig forespørsel om det. Fristen er innen 30. juni hvert år. Allmennheten kan likevel ta kontakt gjennom hele året for å få informasjon etter redegjørelsesfristen.
Hvorfor er åpenhetsloven viktig?
Samlet bidrar åpenhetsloven til økt åpenhet, ansvarlighet og bevissthet rundt grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i næringslivet. Dette kan lede til mer bærekraftige og etisk ansvarlige virksomheter og bedre beskyttelse av arbeidstakere og samfunn som er berørt av deres aktiviteter. Noen av fordelene er:
Fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold:
Loven har som mål å øke virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette kan bidra til å stanse forebygge eller begrense risikoen for negative konsekvenser på menneskerettigheter og dårlige arbeidsforhold i leverandørkjeder og virksomheter.
Økt informasjon og innsyn:
Åpenhetsloven sikrer allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser knyttet til deres virksomhet. Dette kan bidra til økt bevissthet og engasjement fra både kunder, investorer og andre interessenter.
Loven krever samtidig at virksomhetene offentliggjør informasjonen rundt aktsomhetsvurderinger og iverksatte tiltak for å redusere de faktiske eller potensielle negative konsekvensene. På denne måten bidrar åpenhetsloven til økt ansvarlighet og tillit i forhold til deres forretningspraksis.
Last ned guide for åpenhetsloven
Få innblikk i alle funksjonene og prosessene som kan hjelper deg med håndteringen av åpenhetsloven. Vi har laget en komplett guide som tar deg fra forankring i styret til aktsomhetsvurderinger, risikovurdering og redegjørelse.
Få veiledningen i innboksen din
Beslutningsgrunnlag
Ettersom informasjon om virksomheters ansvarlige praksis blir gjort tilgjengelig, kan både kunder og investorer ta informerte beslutninger om hvilke bedrifter de ønsker å støtte eller investere i.
Stegene i åpenhetsloven
Åpenhetsloven gir virksomheter 3 hovedplikter som vi nevnte tidligere i artikkelen. Pliktene er igjen delt opp i flere oppgaver som krever mye tid fra selskapene. Vi anbefaler derfor å bruke god tid på håndteringen av aktsomhetsvurderinger og forberedelse til eventuelle informasjonskrav. Loven kan deles opp i følgende steg:
Forankre ansvarlighet
Det første steget i åpenhetsloven (opprinnelig i aktsomhetsvurderingene) starter med at virksomheten definerer interne retningslinjer. I åpenhetsloven Dette betyr at man setter overordnede mål for hvordan negative konsekvenser skal unngås og hvordan eventuelle skader skal forebygges. Konkrete handlinger virksomheten forplikter seg til å gjøre ved ulike funn bør også komme frem i dokumentet.
Les mer om hvordan du forankrer ansvarlighet her.
Virksomhetens retningslinjer skal være i tråd med åpenhetsloven og OECDs retningslinjer. Dette betyr at du kan oppdatere eksisterende retningslinjer, eller utvikle nye med hensyn til åpenhetsloven. Retningslinjene skal omfatte hele virksomheten, leverandørkjeden og forretningspartnere.
Retningslinjene må minimum inneholde:
- Hvordan virksomheten skal opptre ansvarlig
- Forventninger til ansvarlighet hos leverandører og forretningspartnere, og
deres planer for aktsomhetsvurderinger
Forankre ansvarlighet står skrevet i åpenhetsloven §4, bokstav a.
Aktsomhetsvurdering
Aktsomhetsvurderinger er en metodikk som bidrar til å kartlegge, forebygge, og følge opp virksomheters potensielle og faktiske negative påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Disse vurderingene, som skal utføres både internt og eksternt, fokuserer på å identifisere brudd på både egne og leverandørenes praksiser, samt eksterne faktorer som påvirker menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Virksomheten er selv ansvarlig for funnene og redegjørelse av aktsomhetsvurderinger som publiseres på virksomhetens hjemmeside.
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper danner grunnlaget for disse vurderingene, som tar sikte på å sikre ansvarlig næringsliv og håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter. Praktisk gjennomføring av aktsomhetsvurderinger innebærer seks trinn:
- Forankring ansvarlighet: Definere ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer i tråd med lovgivning og OECDs retningslinjer.
- Kartlegge negative konsekvenser: Analyse av virksomhetens og leverandørenes praksiser for å identifisere risikoer og stanse forebygge eller begrense negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Iverksette tiltak: Implementere tiltak for å stanse, forebygge og håndtere identifiserte risikoer, med fokus på forebygging fremfor reaksjon.
- Følge opp tiltakene: Evaluere effektiviteten av implementerte tiltak og gjøre eventuelle justeringer.
- Kommunisere med berørte interessenter: Informere berørte parter om tiltak og resultater av aktsomhetsvurderingene.
- Gjenopprette: Dersom virksomheten er direkte involvert i negative konsekvenser, implementere gjenopprettende tiltak som erstatning, kompensasjon eller sanksjoner.
Ved å følge disse trinnene, oppfyller virksomheter kravene i åpenhetsloven og bidrar til et ansvarlig og bærekraftig næringsliv.
Iverksette tiltak
Iverksette tiltak er en del av aktsomhetsvurderingene (trinn 4) og et av formålene med åpenhetsloven. Å sette i gang tiltak når selskaper bryter menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er avgjørende for å sikre at enkeltpersoner og lokalsamfunn er beskyttet mot skade. Dette bidrar til å skape en kultur og fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og oppmuntrer virksomheters åpenhet og arbeid og forankre ansvarlighet i virksomhetens ledelse.
Forbrukertilsynet legger til grunn for at det finnes tre grader tiltak etter åpenhetsloven:
- Forebyggende tiltak
- Begrensende tiltak
- Stansende tiltak
Redegjørelse
Åpenhetsloven pålegger virksomheter en årlig årsberetning, eller redegjørelsesplikt som loven definerer det som. En redegjørelse etter åpenhetsloven er et dokument som virksomheter må offentliggjøre innen 30. juni hvert år på sine hjemmesider.
Redegjørelse for aktsomhetsvurderingene skal gi innsikt i de aktsomhetsvurderinger som virksomheten har gjennomført og presentere hvilke potensielle negative konsekvenser man har funnet og tiltak som er igangsatt.
At redegjøre for aktsomhetsvurderinger må inneholde tre hovedelementer:
- Generell beskrivelse av virksomheten, inkludert organisering, driftsområde, produkter/tjenester, markeder, og hvordan arbeidet med menneskerettigheter og arbeidsforhold er forankret i interne retningslinjer og rutiner.
- Informasjon om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for slike konsekvenser som er funnet i aktsomhetsvurderingene. Dette inkluderer beskrivelser av konkrete negative konsekvenser og risikoområder, samt vurderinger av alvorlighet og sannsynlighet.
- Beskrivelse av tiltak som er iverksatt eller planlegges for å stanse faktiske negative konsekvenser og begrense risiko. Dette innebærer å rapportere om gjennomførte tiltak og resultater av disse.
Redegjørelsen skal underskrives i tråd med regnskapsloven § 3-5 (Lovdata) om undertegning av årsregnskap og årsberetning.
–Forbrukertilsynet, Redegjørelse
Redegjørelsen må signeres av relevante personer og være lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Den skal oppdateres årlig og ved vesentlige endringer i risikovurderingene. Morselskaper må også inkludere vurderinger av datterselskapenes aktiviteter. Virksomheter i konsern kan velge å utarbeide en felles redegjørelse, men kravene til innhold og formelle krav må fortsatt oppfylles for hvert enkelt selskap i konsernet.
Informasjonskrav
Åpenhetsloven er en unik lov som gir allmennheten rett til å be om informasjon fra virksomhetene rundt selskapets håndtering av menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden. Informasjonskravet gir enhver rett til å be om slik informasjon gjennom skriftlig kontakt med virksomheten, enten via e-post, brev eller nettskjemaer. Det er lovpålagt for virksomheter å svare på disse henvendelsene innen tre uker, med dekkende og forståelige svar.
Virksomheter må svare ut informasjonskrav snarest, og senest 3 uker fra mottatt krav.
Minimumskravene for informasjonskravet inkluderer en forklaring på styrets ansvar og retningslinjer, samt spesifikke tiltak ved negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Informasjonen må også omfatte funnene i aktsomhetsvurderinger, uten å avsløre identiteten til leverandørene. Virksomhetene kan avslå krav som er uforståelige eller urimelige, men bør henvise til offentlig tilgjengelig informasjon hvis mulig.
Les mer om informasjonskrav etter åpenhetsloven her.
Hvem kan anmodne om informasjon?
Bedrifter må være forberedt på å svare på informasjonskrav fra allmennheten, kunder, investorer eller andre interessenter som ønsker å vite mer om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser identifisert gjennom due diligence-prosessen.
Brudd på åpenhetsloven
Det er Forbrukertilsynet som har fått i oppgave å føre tilsyn etter åpenhetsloven. Det første året av åpenhetsloven ga tilsynet veiledning og hjelp rundt lovverket, men varslet høsten 2023 at de ville starte tilsyn.
Etter at Forbrukertilsynet i slutten av 2023 gjennomførte en kartlegging av norske virksomheters håndtering av lovverket, kom det frem av en av fem virksomheter manglet en offentlig redegjørelse på hjemmesiden. Vi anbefaler derfor alle å sette seg grundig inn i kravene i lovverket.
Selv om Forbrukertilsynet i hovedsak har vektlagt veiledning det første året fra loven trådte i kraft, er det likevel viktig å understreke at vi vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser. Virksomheter som ikke er sitt ansvar bevist, og ikke innretter seg etter loven, risikerer sanksjoner.
Trond Rønningen, direktør i Forbrukertilsynet
Lignende internasjonale lover
Flere internasjonale lover deler likhetstrekk med åpenhetsloven ved å fremme selskapers ansvarlighet og åpenhet når det gjelder menneskerettigheter og miljøpåvirkninger:
Tysk lov om leverandørkjeders aktsomhetsvurderinger
Gesetz über die unternehmerischen Sorgfaltspflichten in Lieferketten er en tysk loven som krever at store selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger i sine leverandørkjeder for å identifisere og håndtere risikoer knyttet til menneskerettigheter og miljø. Den har som mål å forhindre brudd som barnearbeid, tvangsarbeid og miljøskader.
Fransk lov om årvåkenhet (Plan of vigilance)
Loven pålegger store selskaper å lage og implementere planer for å identifisere og forhindre brudd på menneskerettigheter og miljø gjennom hele deres leverandørkjeder. Selskaper må regelmessig rapportere om sine årvåkenhetstiltak.
Engelsk lov mot slaveri og menneskehandel
UK Modern Slavery Act krever at selskaper offentliggjør hvilke tiltak de har iverksatt for å sikre at slaveri og menneskehandel ikke finner sted i deres forsyningskjeder og virksomhet. Selv om hovedfokuset er på moderne slaveri, bidrar den til bredere selskapsansvar og åpenhet.
Innføringen av EUs: Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD)
Corporate Sustainability Due Diligence Directive er et nytt EU-direktiv som har som mål å fremme bærekraftig og ansvarlig forretningspraksis blant store selskaper innenfor og utenfor EU. Mens åpenhetsloven og Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) begge har som mål å forbedre selskapers ansvarlighet, er det forskjeller i omfang og spesifikke krav:
- Åpenhetsloven: Fokuserer på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og gjelder større norske selskaper og utenlandske selskaper som opererer i Norge. Åpenhetsloven har imidlertid en lavere pliktgrense enn CSDDD.
- CSDDD: Dekker et bredere spekter av spørsmål, inkludert miljøpåvirkninger og klimahandlingsplaner, og gjelder store EU-baserte selskaper og ikke-EU selskaper med betydelig omsetning i EU.
Forskjeller i rapportering og overholdelse
Åpenhetsloven pålegger virksomheter å offentliggjøre en årlig redegjørelse av sine funn og iverksatt tiltak for å stanse, begrense eller forebygge negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter. Det er Forbrukertilsynet som fører tilsyn og kan pålegge sanksjoner ved brudd på loven.
I den internasjonale CSDDD, er rapporteringskravene mer omfattende og inkluderer obligatoriske klimahandlingsplaner og regelmessige oppdateringer om aktsomhetstiltak. Direktivet krever også at EU-medlemsland oppretter nasjonale tilsynsmyndigheter for å sikre overholdelse. I kontrast med åpenhetsloven krever CSDDD at medlemslandene oppretter tilsynsmyndigheter som kan ilegge bøter og sanksjoner.
Det er forventet at åpenhetsloven i fremtiden vil endres for å omfatte flere av kravene i CSDDD.
Hva du bør gjøre i din virksomhet nå
På Forbrukertilsynets hjemmesider kan du lese mer om hvordan du kommer i gang med aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven og hvilke tiltak du bør gjøre nå.
Forbrukertilsynet anbefaler virksomheter å starte med disse punktene:
- Forankre ansvarlighet i styret: Det er avgjørende å forankre ansvarlighet i styret, som må vedta en plan for aktsomhetsvurderinger og offentliggjøring av redegjørelser i tråd med loven.
- Retningslinjer og bedriftskultur: Etabler retningslinjer som samsvarer med åpenhetsloven og kommuniser disse internt for å integrere dem i bedriftskulturen.
- System for håndtering av informasjonsplikten: Etablere et effektivt system for å håndtere skriftlige forespørsler om informasjon og sikre at virksomheten kan svare innen tre ukers frist.
- Kartlegging: Start kartleggingen av både interne forhold og leverandørkjeder uten å vente, da dette kan være en tidkrevende prosess.
- Risikoanalyse: Gjennomfør en grundig risikoanalyse for å identifisere potensielle brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold både internt og hos leverandører.
ShareControl Transparency – System for åpenhetsloven
ShareControl Transparency tilbyr en løsning skreddersydd for virksomheter som ønsker å oppfylle kravene i åpenhetsloven på en effektiv og sikker måte. Bygget på Microsoft Power Apps, gir ShareControl Transparency en intuitiv brukeropplevelse og muliggjør sømløs integrasjon med en rekke plattformer, inkludert Microsoft 365, Power BI og Dynamics 365.
Med systemet kan virksomheter enkelt lagre data knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i samsvar med de kravene i den norske åpenhetsloven. Gjennom verktøy som Forms og Customer Voice, gir ShareControl Transparency også mulighet for å sende ut spørreskjemaer i forbindelse med aktsomhetsvurderinger, samt generere automatiserte redegjørelser basert på innsamlede data. Med ShareControl Transparency blir etterlevelse av lovgivning og etisk praksis en sømløs del av virksomhetens drift.
ShareControl Transparency
Software for «Åpenhetsloven»
Et komplett system for åpenhetsloven til håndtering av alle virksomhetens data og prosesser rundt åpenhetsloven.